Gratis Flashcards DipWSET D4: Sparkling – 3/Champagne

[qdeck]

[h] DipWSET D4 SET 3 Champagne

 

[i] DipWSET D4 – Sparkling Wines Flashcards

SETT 3 Champagne

JEG ANBEFALER AT DU LATTER KORTENE I DEN OPPRÆSTE REKKEFØLGEN OG BRUKER "SHUFFLE"-ALTERNATIVET BARE NÅR DU MESTRER HELE DEKKET (= 0 FEIL)

– Les terminen på kortet og gi svaret ditt
– Klikk på "Sjekk svaret"-knappen for å sjekke kunnskapen din
- Klikk på "Skjønner det!" hvis svaret ditt var riktig
– Klikk på "Trenger mer øvelse" for å se kortet på slutten av kortstokken og prøv å svare en annen gang
– Klikk på "Shuffle"-knappen for å endre kortrekkefølgen

[start]

[q] 2 metoder for å lage Champagne rosé?

[a] Rosé d'Assemblage

Rosé de Saignée

[q] Sitere 3 nyere Champagne-årganger som nesten ble erklært universelt?

[a] 1996

2002

2008

[q] Når ble Champagne-vingårdsområdet definert?

[a] 1927

[q] Hva er effekten av gjæring på roséviner?

[a] Gjær absorberer farge

Å oppnå en ønsket sluttfarge krever ekspertise og erfaring

[q] Hvilken vin ble opprinnelig produsert i Champagne?

[a] Rosa, stille vin fra Pinot Noir

[q] Beskriv den vanligste jordtypen i Champagne-regionen

[a] 1/ kritt

2/ Kritholdig med kalksteinsundergrunn

 

[q] Hva er de viktigste egenskapene til kalkholdig jord?

[a] 1/ svært porøs

2/god vannretensjon
(Planting i skråninger for å unngå vannlogging)

3/ Hvit farge, reflekterer sollys tilbake til nedre del av kalesjen

[q] Nevn de 9 vanligste stilene av Champagne

[a] Non Vintage – blandet fra en rekke årganger for å følge en gitt husstil

Vintage – all frukt må komme fra ett år.

Rose

Blanc de Blancs

Blanc de Noirs

Grand Cru – alle druer kommer fra grand cru-landsbyer

Premier Cru – alle druer fra 1er cru vingårder og/eller grand cru vingårder

Prestige Cuvee – Vanligvis toppvinen i en produsentserie
(Ingen lovkrav)

Sent utgitt, nylig uthulet - Forlenget aldring av bunnfall
(utgitt rett før utgivelse)

[q] Blanc de Blancs & Blanc de Noirs, hva er forskjellen?

[a] Blanc de Blancs = slankere og mer stram i ungdommen, høyere surhet og bedre aldringspotensial

Blanc de Noirs = fyldigere kropp, eldes raskere

[q] Veuve Clicquot-bidrag til Champagne

[a] Remuasje ved bruk av pupitrer

[q] Beskriv Montagne de Reims

[a] Mest kjent for svarte druer (spesielt Pinot Noir)

Jord = Varier, men grand crus = kritt

Stil = Høy syre, streng i ungdommen

Grand Crus = Mailly, Verzenay, Verzy, Ambonnay, Bouzy

Annet = nordvendt kjølig klima for noen toppsteder,
mer et platå enn et fjell

[q] Beskriv Cote des Blancs

[a] Druer = Chardonnay (95%)
nesten utelukkende hvite druer

Jord = kritt
(reneste form for kritt)

Stil = høy syre, stor intensitet og lang levetid

Grand Crus = Cramant, Avize, Oger, Le Musnil-sur-Oger

[q] Tidligere druer kvalitetsstige

[a] Echelle des crus

[q] Hva definerer «Echelles des crus»?

[a] Markerer det området med premier og Grand Cru vingårder

[q] De 2 vinbetegnelsene i Champagne

[a] Rose des Riceys
(rosé fra Pinot Noir)

Coteaux Champenois
(hvit, rød, rosé)

[q] 5 store underregioner av Champagne

[a] Montagne de Reims

Cotes des Blanc

Cotes des Bar

Vallee de la Marne

Cotes de Sezanne

[q] positive og negative av Late Disgorged (Recently Disgorged) viner

[a] Positiv =
– tilbyr en annen smaksprofil fra de samme vinene
(enn de som ble utgitt tidligere)

– virke i utgangspunktet mer ungdommelig

Negativ =
– Eldres raskere etter utblåsning
(disgorgement er mer skadelig for stabiliteten til eldre viner)

[q] 2 eksempler på Late Disgorged Champagnes

[a] Bollinger = “Recement Dégorgé”

Dom Perignon = P2

[q] Vanligste champagnestil

[a] Non Vintage Brut
hvit, helt glitrende, laget av Chardonnay/Pinot Noir/Meunier

[q] Klassisk Champagne Non Vintage Brut-egenskaper

[a] Middels intensitet av aromaer = eple, sitron, kjeks

Høy surhet

Middels alkohol

God enestående kvalitet

[q] Hovedtrekk ved Meunier

[a] 1/ Tidlig spiring
(men senere enn PN og Chard)
= mindre utsatt for frost

2/ Klarer seg godt på tyngre jord

3/ Tidlig modning – bra i kjølige år

4/ Stil – fruktig, mykere, rundere
Bra for NV for å tilføre mykhet til unge blandinger

5/ Negativ = utsatt for botrytis og mindre aldersverdig

[q] Fordeler og risikoer ved klimaet i Champagne

[a] Fordel =
– Perfekt for grunnvin av musserende (høy syre, lav alkohol)
– mindre variasjon enn England

Negativ=
– risiko for regn under blomstring risiko for dårlig fruktsetting, frost, soppsykdom

– Klimaendringer er en risiko
(akkurat nå er vi i sweet spot – færre dårlige årganger, modner frukt)
(høsten er i gjennomsnitt flyttet frem med 18 dager de siste 30 årene)

 

 

[a] Champagneregionens kjølige klima begrenser sterke primære fruktsmaker

[q] Beskriv Cote des Bar

[a] Druer = Pinot Noir

Jord = Kimmeridgisk kalkmergel
(samme som Chablis)

Stil = Full smak, moden
Pinot Noir mest for blanding

Ingen Grand Crus

Annet – Større område
(representerer en fjerdedel av hele vingårdsarealet)

[q] Bærekraftig vindyrking fremmet i Champagne

[a] Reduserte plantevernmidler (ved bruk av seksuell forvirring for skadedyr)

Jordbruk = dekkvekster, vannforvaltning

Vannhåndtering og vanngjenvinning i vingård

Lettere flaske med lavere karboneffekt for produksjon (60g lettere)

(Forfremmet av Comité Champagne)

[q] De 3 viktigste druesortene av Champagne?
(siter deres respektive prosent)

[a] Pinot Noir = 38%

Meunier = 32%

Chardonnay = 30%

[q] De 4 godkjente systemene for trening, beskjæring og trelising i Champagne

[a] Taille Chablis = best for Chardonnay

Cordon du Royat = Pinot Noir & Meunier. Enkel kordon, spore beskåret

Guyot = alle varianter, vingårder av mindre kvalitet.
Erstatningsstokk, enkel eller dobbel.

Vallee de la Marne = som Guyot, men flere knopper per kordon

[q] Beskriv Vallee de la Marne

[a] Druer = mest Meunier

Jord = leire, mergel, sand

Stil = Fruktig, tidlig drikking

Grand Crus = Ja

Annet = Frost utsatt dal, godt egnet for Meunier fordi den er sentspirende og tidligmoden

[q] Plassering og voksende klima for Champagne

[a] Nordøst-Frankrike, øst for Paris, like sør for 50. breddegrad
Det nordlige vingårdsområdet i Frankrike

Kjølig kontinentalt klima, med noe havpåvirkning

Regn på 700 mm per år spredt utover året

lav gjennomsnittlig årlig temperatur (11 C)

[q] 5 viktigste klimatiske farer i Champagne

[a] Tidvis kraftig vinterfrost

Vårfrost (skadelige knopper)

Kaldt regnvær i juni
(skadelig blomstrings-/fruktsett)

Storm/hagl om sommeren

Varmt/fuktig vær om sommeren (botrytis)

[q] Lagringsalternativer for reserveviner

[a] 1/ rustfritt stål for å holde seg frisk

2/ Gammel eik for skånsom oksidering

3/ Magnums
(Bollinger)

4/ evigvarende blandinger

[q] På hvilket stadium vil viner bli blandet for å lage roséchampagne?

[a] Etter primærgjæring

Før modning/sekundærgjæring

[q] Beskriv Cote de Sezanne

[a] Druer = mest Chardonnay

Jord = leire, leire/silt, noe kritt

Stil – fruktigere, modnere, ansett som lavere kvalitet

Ingen Grand Crus

Annet =
– plantet i sør-østvendte skråninger
– varmere område

[q] Øvre grense for avkastning fastsatt i EU-lovgivningen

[a] 15.500 kilo/hektar

[q] 2 hovedgrunner til at avlingene reguleres av Comite Champagne

[a] Beskytt kvaliteten ved å unngå overbeskjæring

Reguler tilbud og etterspørsel

[q] Fordeler med reserveviner

[a] 1/ brukes for å unngå overproduksjon

2/ gi sikkerhet mot dårlige årganger

3/ Øk blandingsalternativene

4/ Tilby en løsning for å øke kompleksiteten
(spesielt for ikke vintage champagner)

5/ Forbedre konsistensen på tvers av årganger, årganger og merker
(spesielt viktig for ikke-vintage champagner)

[q] Hva er den største ulempen med reserveviner?

[a] De er kostbare å lagre

[q] Hva ble reserveviner opprinnelig kalt?

[a] Blocage

[q] Hvorfor ble "blokkeringssystemet" først introdusert? Hvordan utviklet det seg?

[a] Først introdusert som en forsikring mot dårlige årganger

Utviklet seg til en måte å forbedre kvalitet gjennom kompleksitet og redusere årgangsvariasjon

[q] Beskriv innhøstingsprosessen i Champagne

[a] Tar vanligvis tre uker

Trenger opptil 100 000 mennesker hvert år

Druer samles i binger med maks kapasitet på 50 kg

Druer presses så raskt som mulig
(ofte i regionale pressesentre)

[q] Bortsett fra grenser for utbytte og reservevin, hvilke andre regler er satt av Comite Champagne (relatert til høsting)?

[a] Håndplukking

Hele haugen presser

[q] Hva er det vanlige nivået av reservevin i en Non Vintage-blanding? Fra hvilken alder?

[a] 10-15% fra de 2 siste årgangene

Det kan være opptil 30-40%
spesielt for mer førsteklasses viner som ønsker å legge til kompleksitet

[q] Krav til plantetetthet i Champagne

[a] Mellom radavstand på 1,5 meter

Intra radavstand på 0,9-1,5 meter

Gjennomsnittlig plantetetthet på 8000 vinstokker per hektar

[q] Maksimalt antall fruktknopper per vinstokk i Champagne

[a] 18
for alle trenings- og espaliersystemer

[q] Hva er minimumskravet for aldring for en ikke-vintage champagne?

[a] 12 måneder på bunnfall, totalt 15 måneder

[q] Hva er minimumskravet for aldring for en vintage champagne?

[a] 12 måneder på bunnfall, 3 år totalt
(mye lenger i praksis)

[q] Hva er lukkingskravene for Champagne?

[a] Kork,

Det må stå "Champagne" på korken og årgangen hvis det passer

[q] Hva er resultatene av langvarig aldring av bunnfall?

[a] Det kan beskytte vinen mot oksidativ utvikling

Det kan resultere i en sent-disgorged stil som tiltrekker seg høyere priser

Det koster penger å holde vin på bunnfall lenge

Ikke mye utvikling sies å skje etter et tiår

[q] Hvem er kokken de hule?

[a] Masterblenderen

[q] Hvordan er innhøstingsdatoen satt av Comite Champagne?

[a] Prøver tas fra kontrollplott ved veraison
(farge, vekt, sukkerkonsentrasjon og surhet måles)

Innhøstingsdato er starten, du kan plukke senere
(Men du må søke komiteen hvis tidligere)

[q] Hvordan settes drueprisene i dag?

[a] Av markedet

Moet & Chandon er den største kjøperen og fastsetter referanseprisen

[q] Beskriv de 3 kodene som vises på en champagneflaske

[a] NM = Negociant Manipulant
(Ofte kalt 'negociant')

RM = Recoltant Manipulant
(Drektorprodusent)

CM = Cooperative de Manipulant
(Co-ops selger vin laget av medlemmers druer)

[q] Hva er rollen til kooperativer i Champagne?

[a] Hovedsakelig bropunkt mellom dyrkerne og husene

Men etter hvert som de markedsfører og selger sine egne viner, kjøper Champagne Houses som svar mer og mer direkte til dyrkere

[q] Omtrent hvor mange dyrkere i Champagne?

[a] 16 000

[q] Omtrent hvor mange champagnehus?

[a] 340

[q] Hvem har en fordel når det gjelder å holde høye nivåer av reserveviner?

[a] De store husene fordi de har økonomisk kapasitet til å lagre mer vin over lengre tid

[q] Hva er de ulike styrkene til Champagnehus, dyrkere og kooperativer?

[en]

Champagnehus står for 87% av eksportsalget
(mest salg på eksportmarkedet)

Dyrkere produserer bare omtrent 1/4 av det champagnehusene gjør

Det store flertallet av Co-op-salget er innenlands

Co-ops har en jevn delt innenlands kontra eksport

[q] Hvordan har kooperativenes rolle endret seg de siste årene?

[a] De diversifiserer for ikke bare å selge til store hus, men også lage og markedsføre sine egne merkevarer

Husene kjøper også oftere direkte fra dyrkere

[q] Hva har nylig blitt vurdert angående Champagne-betegnelsen?

[a] Utvide grensene rundt omkretsen
(for å gjøre det mulig å dyrke flere druer til Champagne)

[q] Hva er de 4 mindre vanlige, men tillatte champagnevariantene?

[a] Pinot Blanc

Arbanne

Petit Meslier

Fromenteau

[q] Detaljer den opprinnelige hierarkiske strukturen til 'echelles des crus'

[a] 17 Grand Cru-landsbyer vurdert til 100%

42 Premier Cru-landsbyer vurdert 90-99%

257 andre landsbyer vurderte 80-89%

[q] Hva er meningen med prosentandelen i 'Echelle des crus'?

[a] Prosentandelen representerte mengden av referanseprisen som skulle betales for å kjøpe druer fra en gitt landsby i Champagne

[q] Hvordan kontrolleres det totale tilbudet av Champagne?

[a] Ved å sette avlingsgrenser

Denne avgjørelsen vil bli tatt basert på:
– verdens etterspørsel
– nåværende beholdninger
– salgsfremgangen i sesongen

[q] Hva er de viktigste eksportmarkedene for Champagne?

[a] Storbritannia, USA, Japan, Tyskland og Belgia

USA og Japan høyeste pris per flaske

Storbritannia høyest etter volum, men laveste gjennomsnittspris per flaske

[q] 6 nyere trender i Champagne-markedet

[a] Brut Nature
(spesialforhandlere og restauranter)

Extra Brut som har doblet sine eksporttall i 2011-2016

Søte stiler beregnet på å drikkes over is/i cocktailer
(Moet Ice Imperial)

Rose -
i tråd med etterspørselen etter rose generelt

Single-vingård
(Philipponnat Clos des Goisses, Krug Clos de Mesnil)

Vekst av dyrkere Champagner
(Selosse, Jacquesson, Drappier)

[q] Hvilke bidrag sies Dom Pierre Perignon å ha gitt til Champagne?

[a] Laget den første Blanc de Noir

Oppfinner Coquard-pressen

Bruk av samling

Gjeninnføring av kork, og bruk av engelske glassflasker

[q] Hvordan har volum og pris på Champagne endret seg det siste tiåret?

[a] Totalt sett har det vært et skifte fra volum, spesielt på grunn av økningen i Prosecco

Volumet har falt med 10%, men totalverdien har steget med 25%

[q] Hvordan markedsfører og selger dyrkere vinene sine internasjonalt?

[a] Vanligvis gjennom en agent

Men gjør ofte personlige besøk til nøkkelkunder/markeder

[q] Hva er uvanlig med Champagne-betegnelsen?

[a] Den er veldig stor for en enkelt betegnelse

[q] Hva er de dyreste champagnestilene?

[a] Årgangsviner
(kostnadene ved forlenget aldring)

Rosévin
(fordi produksjon av fortsatt rødvin er dyrere)

Når det er bruk av eik

[q] Hvordan og hvorfor kontrollerer de store husene distribusjonen?

[a] Fordi mange er eid av store konglomerater som også eier distribusjonsselskaper

Det er den eneste måten de kan kontrollere prisen som vinen deres selges til sluttkunder rundt om i verden

[q] Hvem er de to største Champagne-konglomeratene?

[a] LVMH
Moet & Chandon, Dom Perignon, Mercier, Veuve Clicquot, Ruinart, Krug

 

Vranken Pommery Monopol
Vranken, Pommery, Monopole Heidsieck, Charles Lafitte, Bissinger

[q] Hva har vært gjennomsnittlig drueavling det siste tiåret?
(i Champagne = forskjellig fra EU-lover)

[a] 10 500 kilo per hektar

[q] Beskriv grovt prosentandelen av total vektkostnad for druer, produksjon og kommersialisering?

[a] Druer – 50%

Produksjon – 30%

Kommersialisering – 20%

[q] Hvor er den største etterspørselen etter Champagne?

[en]

Hjemmemarkedet som utgjør omtrent halvparten av det totale salget

Innenlandske priser har vært historisk lave
(stor produksjon av billig Champagne for supermarkeder)

Men andelen av de billigste vinene har gått jevnt ned

[x] GOD JOBB!! [omstart] Gå tilbake til sidevisning

[/qdeck]