Et glass vin laget av druen Malagousia

Malagousia, eller melaouzia, som noen mennesker i greske landsbyer kaller det, er en hvit druesort som er hjemmehørende i Hellas. Malagousia er viden kjent som en drue som har gjenoppstått fordi frem til 1970-tallet var det svært få som visste om den, og den ble ansett for å være utdødd. I dag, på grunn av innsatsen til vindyrkere og vinprodusenter rundt om i Hellas, er Malagousia en allment kjent variant som gir utmerkede tørre hvite viner og noen søte også.

Historisk sett stammer sorten fra Aitoloakarnania, hvor den ble dyrket i svært liten skala, og nå dyrkes den på 182 hektar rundt om i Hellas. Malagousia lager gode viner, både som en frittstående variant så vel som i kombinasjon med andre innfødte greske eller internasjonale varianter. Mange viner med beskyttet geografisk indikasjon (PGI) har sorten, og den brukes også i en blanding sammen med Athiri og Assyrtiko i hvitvinen til PDO (beskyttet opprinnelsesbetegnelse) Rhodos.

Hva du skal se etter i en Malagousia-vin

"middels fylde, subtil syre og har en tendens til å etterlate en "fet" følelse på ganen"

De typiske egenskapene til sorten er høyt alkoholinnhold, med ABVs (Alcohol By Volume) som kan nå opptil 13% for tørre viner, middels fylde, subtil syre, og har en tendens til å etterlate en "fet" følelse på ganen. Malagousia er en svært aromatisk variant med fremtredende toner av hvite blomster (sjasmin og sitrusblomster), modne steinfrukter (fersken og aprikos), samt sitrusfrukter som lime, grapefrukt og sitron. Hvis sorten dyrkes i et kjølig klima, vil du kanskje legge merke til urtetoner som grønn te og grønnmynte. Malagousia, fra varmere klima, har en mer tropisk karakter, med toner av mango, ananas og pasjonsfrukt.

Som nevnt tidligere er det også dessertviner fra Malagousia. Disse er fortsatt veldig fruktige, men også mer honningaktige, med toner av kaprifol, honeycomb, appelsinsyltetøy og aprikos. Søte viner som har tilbrakt litt tid på eikefat finnes, men de kan være vanskelige å finne da de vanligste versjonene er de blomstrende som tappes på flaske rett etter at de forlater tanken.

Nylig, på grunn av populariteten som naturvinbevegelsen har fått, har det vært mange naturlige Malagousia-viner. Denne vinfremstillingspraksisen med å fermentere vinjuicen sammen med drueskallet ser ut til å stemme overens med denne varianten, ettersom den fete munnfølelsen blander seg med de myke tanninene som kommer fra skallet på druene, og vinens fruktige karakter er enda mer. fremhevet.

Matsammenkobling med Malagousia

Når det kommer til matsammenkobling, er en av tingene jeg alltid har blitt lært og fortsetter å tro "det som vokser sammen, går sammen", noe som betyr at Malagousia passer perfekt til greske retter. Siden sorten har en sterk aromatisk profil og en veldig unik "fet" tekstur, passer den perfekt til skalldyr som calamari og blekksprut, enten stekt eller sautert, for å opprettholde sin "smøraktige" tekstur og blande med vinen. Malagouzia kan perfekt komplementere grønne salater og pasta med lette sauser eller pesto. Vinene som har mer "urte" notater kan gå med lette retter som inkluderer kylling, fisk, tradisjonelle ostepaier og grønne salater. Tradisjonelle greske appelsinpaier, eller noe som er fruktbasert, til og med en pavlova, passer perfekt til de søte versjonene av Malagouzia-viner.

Oppdag vingårdene

Domaine Porto Carras

Det var her oppstandelsen av sorten fant sted, som Domaine Porto Carras var den første vingården som tappet en Malagousia, takket være innsatsen til ønologen Vangelis Gerovassiliou. Denne vinens betegnelse er PGI Halkidiki og den er laget i regionen Makedonia. Denne økologiske vinen er delvis lagret på bunnfall i noen måneder og delvis fatlagret, noe som resulterer i en intens aromatisk profil. Du vil legge merke til blomsteraromaer, sammen med steinfrukt. Det er villedende drikkbart gitt dens høye ABV (13.5%). Smakfull, frisk og duftende, uten å være "for mye". Et perfekt eksempel på en vin laget av druen Malagousia.

Ktima Gerovassiliou

De Ktima Gerovassiliou vingård har fått 105 utmerkelser for Malagousia gjennom årene, så du vet at det absolutt er verdt et forsøk. Det er en del av betegnelsen PGI Epanomi. Sonens viner er blant de mest vellykkede og høyt anerkjente PGI-vinene i Hellas. Vinifiseringsprosessen gjøres dels i rustfrie ståltanker og dels på franske eikefat. Deretter får vinen stå i kontakt med bunnfallet i noen måneder for å bli fullstendig strukturert. I denne Malagousia finner du karakteristiske toner av moden frukt, som pære, mango og sitrusaromaer.

Ktima Gerovassiliou lager en flott søtvin av druer som blir overmodne på vinstokkene, men det kan bare skje i de årene været tillater det, så man kan si at dette er et sjeldent funn. Mosten som kommer fra pressing av druene er vinifisert på franske eikefat, hvor den holder seg og lagres i 3 år. Den resulterende vinen har en strågullfarge og aromaer av frukt og honning. Hvis du liker søte, aromatiske viner, vil du elske denne «Gliko Lefko».

Domaine Lafazanis

En annen prisvinnende Malagousia er Geometria (som bokstavelig talt betyr Geometri) av Domaine Lafazanis. Den er en del av appellasjonen PGI Peloponnes, som betyr at vinen er laget i en relativt sørlig del av Hellas, i motsetning til de tidligere nevnte vinene som er laget i den nordlige delen. Fra denne Malagouzia kan du forvente de karakteristiske frukt- og blomsteraromaene, samt en balansert smak og en dvelende finish.

Mitt råd

Hvis du prøver å utvide ganen din ved å smake på viner fra hele verden, er en gresk Malagouzia definitivt et must-prøve. Fruktig og frisk, strukturert, men ikke overveldende, tørr eller søt, den passer perfekt til sommeren.

Følg meg på mine sosiale medier


Vin er en gourmetskatt, ikke misbruk alkohol!

Ingenting av dette innholdet har blitt sponset

Jeg mottok ingen gaver eller gratis vareprøver som kunne være relatert til denne artikkelen

www.oray-wine.com



Referanser og sitater

  1. https://www.gerovassiliou.gr/en/wines
  2. https://www.portocarraswines.gr/en/products/wines/31-white/33-malagouzia.html
  3. https://lafazanis.gr/en/
  4. “Ampelographia” av Stavrakas, DE , Ekdoseis Ziti, Peraia, Thessaloniki – 2. utgave

nb_NONB